Takk for meg :)

Da var det på tide å avslutte 13 år med ordinær skolegang! Skal vel ikke si noe på at det ikke kommer til å bli deilig, men kommer nok til å savne litt den gjengen vi har blitt i den klassen her. Kanskje spesielt noen personer som jeg har fått et veldig godt forhold til gjennom disse 3 årene, men kommer nok til å ha mye med de å gjøre videre i livet. Tenker da spesielt på Andreas, Michael, Tronje, Andrè, Stine, Øyvind og Tim.
Hadde det ikke vært for eksamen hadde russetiden vært en verdig avsluttning på skoletiden, men selvfølgelig skal man ha eksamen etter... Skriftlig veit vi jo allerede hva vi kommer opp i, så det er ikke så vanskelig å forberede seg på, men det er muntlig som kommer til å bli hardt...
Videre så veit jeg enda ikke hva det blir. Det er litt usikkert, det kommer helt ann på om jeg kommer inn på befal i militæret, hvis ikke så blir det vanlig førstegangstjeneste i januar neste år.
I fremtiden så hadde det vært fint om jeg hadde kommet inn på politihøyskolen og fått en utdanning der, men det gjenstår å se!
Idi, takk for 3 fine år! Gleder med allerede til en reunion fest ;)
Audhild, takk for 2 fine år. Du er en fin lærer å ha, som virkelig bryr seg om elevene, kunne nok ikke ønske en bedre lærer å ha!! :)

Takk for meg!

Du må ikke sove - Arnulf Øverland

Innledning:

Arnulf Øverland er født 29. April 1889. Han skrev sitt første verk i 1911, som var lyrikk med tittelen Den ensomme fest. Diktet Du må ikke sove er hentet fra diktsamlinga "Den røde front", som ble gitt ut i 1937. Øverland var en sterk motstander av den nazistiske tankegangen som kom fra Tyskland. Og skrev en hel del motstandstekster under 2. Verdenskrig som gjorde at han ble arrestert og satt på Grini, for derretter å bli flyttet til fangeleiren Sachsenhausen. Øverland var tilhenger av tradisjonalistisk lyrikk, og uttrykte stadig sin kritikk av moderne poesi.

I diktet Du må ikke sove er det to personer som forteller. Den ene prøver å engasjere deg til å stå opp mot nazismen og ikke bare gjemme deg i kjelleren å håpe alt går bra, mens den andre er en dødsfange som forklarer situasjonen til alle de fangene som sitter i leirene rundt omkring i Europa. Begge er jeg-fortellere, men med en forskjellig vinkling. I diktet så ser vi at jeg-personene er både redde og sint. Han uttrykker seg på en sånn måte at man blir fort engasjert og får medfølelse med disse personene.