Takk for meg :)

Da var det på tide å avslutte 13 år med ordinær skolegang! Skal vel ikke si noe på at det ikke kommer til å bli deilig, men kommer nok til å savne litt den gjengen vi har blitt i den klassen her. Kanskje spesielt noen personer som jeg har fått et veldig godt forhold til gjennom disse 3 årene, men kommer nok til å ha mye med de å gjøre videre i livet. Tenker da spesielt på Andreas, Michael, Tronje, Andrè, Stine, Øyvind og Tim.
Hadde det ikke vært for eksamen hadde russetiden vært en verdig avsluttning på skoletiden, men selvfølgelig skal man ha eksamen etter... Skriftlig veit vi jo allerede hva vi kommer opp i, så det er ikke så vanskelig å forberede seg på, men det er muntlig som kommer til å bli hardt...
Videre så veit jeg enda ikke hva det blir. Det er litt usikkert, det kommer helt ann på om jeg kommer inn på befal i militæret, hvis ikke så blir det vanlig førstegangstjeneste i januar neste år.
I fremtiden så hadde det vært fint om jeg hadde kommet inn på politihøyskolen og fått en utdanning der, men det gjenstår å se!
Idi, takk for 3 fine år! Gleder med allerede til en reunion fest ;)
Audhild, takk for 2 fine år. Du er en fin lærer å ha, som virkelig bryr seg om elevene, kunne nok ikke ønske en bedre lærer å ha!! :)

Takk for meg!

Du må ikke sove - Arnulf Øverland

Innledning:

Arnulf Øverland er født 29. April 1889. Han skrev sitt første verk i 1911, som var lyrikk med tittelen Den ensomme fest. Diktet Du må ikke sove er hentet fra diktsamlinga "Den røde front", som ble gitt ut i 1937. Øverland var en sterk motstander av den nazistiske tankegangen som kom fra Tyskland. Og skrev en hel del motstandstekster under 2. Verdenskrig som gjorde at han ble arrestert og satt på Grini, for derretter å bli flyttet til fangeleiren Sachsenhausen. Øverland var tilhenger av tradisjonalistisk lyrikk, og uttrykte stadig sin kritikk av moderne poesi.

I diktet Du må ikke sove er det to personer som forteller. Den ene prøver å engasjere deg til å stå opp mot nazismen og ikke bare gjemme deg i kjelleren å håpe alt går bra, mens den andre er en dødsfange som forklarer situasjonen til alle de fangene som sitter i leirene rundt omkring i Europa. Begge er jeg-fortellere, men med en forskjellig vinkling. I diktet så ser vi at jeg-personene er både redde og sint. Han uttrykker seg på en sånn måte at man blir fort engasjert og får medfølelse med disse personene.

Knut Hamsun

Heisann :)

Nå har vi fått i oppdrag å skrive litt om Hamsuns litteratur. Hvordan han skrev i forhold til de andre store norske forfatterene, og hva han syntes om deres vinkling på tekstene. Det feires forresten 150års jubeleum for Hamsun i år, og det er nok også derfor vi har hatt ganske stort fokus på Hamsun i det siste. Men nå får jeg vel starte på det jeg har fått oppgave om, å ikke bare skrive piss for at det skal se langt ut...

Hamsun er ganske kjent for at han støttet nazistenes utryddelse av jødene under 2. Verdenskrig. Er det egentlig positivt å støtte en forfatter som har dette synet? For min del så mener jeg at man burde hatt boikottet hans diktning. Det blir feil å støtte han når han er positiv til et sånnt forferdelig tema.

Han mente at forfattere som Ibsen, Bjørnson etc. skrev for kjedelige verk. Personene var alt for normale, og alt som skjedde i disse verkene var helt normale ting. Han mente det at det var det spesielle som fenga. Spesielle karakterer, spesielle situasjoner, og her er jeg faktisk helt enig med han. Det er kjedelig å lese om 20 helt normale personer, som gjør helt normale ting. Mens hvis vi ser på karakterene til Hamsun, så ser vi det at de fleste er spesielle. Hvis vi ser på Rolandsen, så ser vi det at han lever ikke et helt normalt liv. Han gjør akkurat det han føler for selv, han legger ann på alt som har pupper, han går sine egne veier i livet, han finner opp ting og håper at han kan leve av dette. Noe som han faktisk klarer!

Så konklusjonen er at de naturalistiske diktningene ble alt for kjedelige og ensidige. Han ville ha spenning og litt unormal handling.

Takk for meg! :)

Det Moderne Prosjektet

"Det moderne prosjekt" kan være en betegnelse på en generell prosess som har foregått i vesten siden 1500-1600-tallet hvor boktrykkerkunsten, den nye naturvitenskapen og en begynnende kapitalisme bidro til å forme et helt nytt tenkesett eller verdensbilde.
Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten. Filosofen Francis Bacon regnes som fundamentet i denne retningen med setningen «Kunnskap er makt».

Sjanger til eksamen

Jeg føler at essay er en grei sjanger for meg å bruke. Jeg liker å skrive litt personlig, med egne meninger og opplevelser. Nå skal jeg ikke akkurat påstå at jeg er noen ekspert på oppsettet i et essay, men har god tid til å repetere dette før eksamen. SAmtidig kan kanskje en artikkel være et annet alternativ, tror man kan skrive litt personlige tekster der også?
Samtidig så har vi kåseri, som også er en ganske personlig tekst. Men det jeg føler er at jeg ikke har god nok humor til å skrive en sånn tekst.
Men vi får vel noen sjaser til å teste dette ut, før en eventuell eksamen til våren. Så lykke til alle sammen, det kan bli en tøff eksamen...

Politikken

Ja, da har vi fått den første bloggoppgaven i Historie. Det kom vel ikke som noen bombe at det ble en blogg om dette valget som skal skje nå uti September engang. Oppgaven er at vi skal sammenligne to partier i valgkampen, ut ifra forskjellige standpunkt. Vi kan jo ta for oss de to partiene som kjemper mest i denne valgkampen, og som trolig har de mest motsatte oppfatningene av alle partiene. Nemlig FRP("Fremskritt"spartiet) og AP(Arbeiderpartiet). Det er jo disse det står mellom, selvføgelig så har jo AP, SV og SP bak seg, men det er lissom disse som er de to STORE.

Når det kommer til skolegang så vil jeg si at disse to partiene står ganske langt ifra hverandre. FRP vil ha flere privat skoler, noe som gjør at det blir dyrere å gå på skole, mens AP vil heller ha det slik som det er idag, at barn skal gå på den skolen som ligger nærmest dem.
AP vil også utvide antall timene på barneskolen, for å få plass til mer fysisk trening. De vil også at barn skal få muligheten til å ha morsmålsopplæring som et andre fremmedspråk. De vil prøve å få det til sånn at alle barn som ønsker det, skal ha muligheten til leksehjelp.
FRP ønsker at det skal bli innført skolemåltider, samt at unger skal få karakterer helt fra 5. Klasse.

Helse er også et av de store temaene i denne valgkampen, noe som det kanskje har vært i de fleste valgkamper opp igjennom årene. Men hvertfall, AP ønsker at de fleste sykehusene skal være eid og drevet av det offentlige, mens også her ønsker FRP at det skal være så å si likt mellom offentlige og private sykehus her i landet.
FRP ønsker også at man skal overlate finansieringsanvaret for helsevesenet til staten. Man vil kutte deler av gjelden til sykehusene og øke satsingen på medisinsk forksning med masse penger.
AP vil ha akuttfunksjoner og fødetilbud så nærme folk som mulig, men samle høyspesielisert medisin på ett sted for å få et sterkere fagmiljø. De vil at elever skal ha skolehelsetjenesten som et tilgjenglig tilbud fra barneskolen og helt opp til Videregående skole. Vil ha en bedre bedriftshelsetjeneste, vil ha flere tilbud til personer innenfor rusomsorgen og vil øke forsøkene på assistert befruktning.

Som du ser så er det ikke veldig store likheter mellom disse partiene, de er stort sett uenige om det meste, og kommer nok aldri til å bli enige på mange punkter. Men det er jo dette som er noe av meningen, hadde alle vært enige om alt, så hadde det jo ikke vært noen vits å hatt et valg, for da hadde det vært akkurat det samme om hvem som vinner. Men en ting som bekymrer med er alt det disse partiene lover, som nok aldri kommer til å bli satt ut i live. Man bruker bare visse temaer til å lokke velgere, for så å ikke gjennomføre det i det hele tatt.

Det er vel kanskje ganske synlig her hvilket parti som står høyest hos meg. Men jeg mener at mye av det FRP kommer med er helt feil. Men det er ikke det jeg har blitt bedt om å skrive om nå, kanskje det blir en oppgave om akkurat dette seinere.

Takk for meg.

Adaptasjon av "Den misunnelige Frisør"

Min mening om adaptasjonen mellom filmen og novella "Den misunnelige Frisør" er at den ikke har en veldig stor sammenheng. Handlinga er stort sett den samme, men det er lagt til ganske mange detaljer i forhold til novella. Det eneste som er likt er forholdet mellom Bent og Frank. I filmen har man lagt til NM for frisører, man går nærmere inn på jobben til Bent, forholdet til Susie er annerledes og historien til Susie er annerledes. I filmen sliter hu med hukommelsen og hun driver en aromaterapi klinikk istedenfor en kiosk som hun gjør i novella.

Grunner til at man har lagt til så mange ting i filmen er nok at man har ikke et stort nok grunnlag til å lage en film, en novelle er ganske kort og filmen ville nok blitt noe kort uten alle de ekstra detaljene.

Ellers så syntes jeg at filmen er ganske kjedelig. Det er ikke mye som skjer, heller ikke en veldig stor og innteressang handling og det er ingen høydepunkt etter min mening.